Hei! Vi ser du bruker en eldre versjon av Internet Explorer. Jolstad.no vises best i nyere nettlesere, så hvis du opplever problemer med siden, prøv å oppdatere nettleseren din til nyeste versjon.

X

Spørsmål og svar


Når et dødsfall har inntruffet er det ofte en del spørsmål man gjerne skulle hatt svar på.

Det kan være temaer en lurer på som har med dødsfallet å gjøre, planleggingen av seremonien, hva som skjer under seremonien eller etter seremonien.

Vi har forsøkt å samle en del spørsmål som vi ofte blir stilt her. Listen er ikke uttømmende, så finner du ikke svaret du lette etter her, ta kontakt med oss så hjelper vi deg så godt vi kan.

Ved dødsfall

  • Etter et dødsfall, når må du ta kontakt med et begravelsesbyrå?

    Man kontakter et begravelsesbyrå når man ønsker å starte planlegging av gravferden, men ikke nødvendigvis umiddelbart etter et dødsfall. Ofte kan en med fordel la tanker og ønsker synke inn før en starter den praktiske planleggingen

  • Hvor oppbevares den avdøde fra dødsfallet til gravferden?

    Dette kan variere og det kan være flere stopp på veien. Ved dødsfall i privathjem blir ofte den avdøde bragt på båre til et sykehus hvor det som regel er et kjølerom og hvor det ligger til rette for stell av den avdøde. Etter at avdøde er stelt og lagt i kiste er det naturlig at den avdøde flyttes til seremonistedet som kan være et kapell eller en kirke, normalt med et tilhørende kjølerom.

  • Hva skjer med avdøde etter et dødsfall?

    Hvis dødsfallet oppstår på et sykehjem eller sykehus, blir avdøde liggende i et kjølerom inntil de pårørende har bestemt seg for hvilken kiste avdøde skal legges i og hvor seremonien skal finne sted. Det er som regel begravelsesbyråets ansvar å stelle og legge vedkommende i kisten. Noen steder er det personalet på sykehjemmet eller sykehuset som gjør det. Det er også mulig å gjøre dette selv. Les mer under Akutt hjelp ved dødsfall

  • Kan vi få se den avdøde, syning?

    Det kan være godt å få se avdøde. Vi kan bistå og legge til rette for når og hvor dette kan skje. Du kan også se avdøde etter at vedkommende er stelt og lagt i kiste. Dette kan avtales med oss.

    I gammel tid var det tradisjon å våke over den døde. Dette ga mulighet til både ettertanke og avskjed. Også i vår tid har vi behov for å kjenne etter, blant annet ved å se den døde ligge i kisten. Mange opplever også at gravferdsdagen blir lettere når en har sett den døde på forhånd.

  • Kan jeg balsameres?

    I Norge er det ikke tradisjon for balsamering. Det er imidlertid mulig å få utført dette ved de store sykehusene i Oslo dersom det skal være transport ut av landet og mottagerlandet krever dette.

Planleggingssamtalen

  • Hvordan foregår en planleggingssamtale?

    Se forbered samtale på nettsiden vår

  • Hvor lenge varer planleggingssamtalen?

    Gjennomsnittlig tidsforbruk for en slik samtale er ca. 2 timer.
    Les mer planleggingssamtalen på nettsiden vår

  • Må vi ha planleggingssamtalen på et av deres kontorer?

    Nei. Hvis de pårørende av praktiske årsaker ikke kan komme til oss, kan vi foreta et hjemmebesøk. Vi anbefaler at de pårørende møter personlig til et av våre kontorer. På kontorene våre har vi utstilling av kister, urner og gravmonumenter. Hvis de etterlatte ikke bor i avdødes hjemkommune, kan det være praktisk å planlegge begravelsen over telefon.

  • Hva kan vi gjøre selv?

    Når man skal planlegge en begravelse er det mange detaljer som må tas stilling til og avgjørelser som må tas. Det kan være praktisk å la begravelsesbyrå ta seg av de nødvendige papirer og meldinger til alle offentlige instanser. Mange pårørende synes det kan være godt å kunne bidra med noe personlig i forhold til forberedelser og gjennomføring av selve seremonien.
    - Design og trykk av program
    - Ordne med blomster og pynt
    - Engasjere sangere og musikere
    - Stelle og legge avdøde ned i kisten
    - Arrangere minnesamvær etter seremonien

  • Kan jeg planlegge min egen begravelse?

    Vi har laget et oppsett der du kan fylle ut ønsker for egen begravelse. Denne er ikke juridisk bindene for de etterlatte, men den kan være en god veiledning for når begravelsen skal planlegges. Du kan fylle ut det du måtte ønske i vårt nye system kalt forbered begravelse.

    Du må sørge for at dine nærmeste vet at din informasjon ligger inne i Jølstads datasystemer.

Dødsannonse

  • Hvordan lager man en dødsannonse?

    En dødsannonse settes normalt inn for å kunngjøre at en person er død. Den settes inn i de avisene som dekker det området man føler er naturlig. Alle aviser har egne maler for layout og Jølstad er tilknyttet et utformingsverktøy hvor annonsen i samarbeid med familien kan utformes slik man ønsker. Dødsannonsen kommer da inn i papirutgaven til avisen, samt avisens nettside. Dødsannonsen settes også inn på minnesiden.

    Link til dødsannonseveiledning.

    Annonsen kan inneholde
    - Bilde av avdøde
    - Dikt/vers
    - Donasjon/gave
    - Info om minneside

  • Må vi ha en dødsannonse?

    Nei, det er ingen som krever at det settes inn dødsannonse. Fordel med en dødsannonse er at personer som kjente avdøde eller etterlatte får vite om dødsfallet, samt tid og sted for seremonien.

    Link til dødsannonseveiledning.

    Annonsen kan også settes inn etter seremonien, hvis man ønsker det.

Til seremonien

  • Hva er forskjellen mellom en begravelse og bisettelse?

    Bisettelse innebærer kremasjon med urnenedsettelse på gravlund på et senere tidspunkt. Selve seremonien avsluttes i kapellet samme dag.

    Ved en begravelse bæres kisten ut på gravlunden og kisten blir senket i graven samme dag etter at seremonien i kapellet er over.

    Den rituelle forskjellen mellom en kirkelig bisettelse og begravelse er selve jordpåkastelsen. Ved bisettelsen finner den sted inne i seremonirommet, mens ved en begravelse skjer dette avslutningsvis ved graven på gravlunden.

    Les mer om ulike seremonityper.

  • Hvem bestemmer valg av type seremoni?

    Når noen dør så er det de nærmeste pårørende som bestemmer hvilken type seremoni som best ivaretar og respekterer avdødes religion eller livssyn.

    Mange pårørende ønsker at seremonien reflekterer avdødes liv og verdier. De fleste har behov for en seremoni, mens noen velger begravelse uten seremoni eller en enkel markering ved kisten, urnenedsettelsen eller ved askespredning.

    Det kan derfor være nyttig å stoppe litt opp og tenke igjennom hvilken type seremoni eller markering som best ivaretar etterlatte og venners behov, og avdødes ønsker.

  • Hva inneholder en seremoni med personlig preg?

    Uavhengig av seremoniform så kan musikalske innslag, diktlesning, minnetaler, hilsener og visning av videoinnslag fra avdødes liv, sette et personlig preg på seremonien. Bilde av avdøde i dødsannonsen, på forsiden av programmet eller en egen minneside på internett er nye muligheter som stadig oftere tas i bruk.

    Valg av dekorasjoner kan fortelle mye om en person. For eksempel kan bruk av tang, tare og skjell fortelle en historie om nærhet til skjærgård og sjø. På samme måte kan mose, røtter og granbar symbolisere nærhet til skog, fjell og natur.

    Klubbfarger, drakter og flagg kan vise en annen sterk tilhørighet.

  • Hva innebærer en kirkelig seremoni?

    Religiøs seremoni ved begravelse.

    En religiøs seremoni er en livssynsseremoni i regi av et trossamfunn.

    De fleste religiøse seremonier er i regi av Den norske kirke. En kirkelig seremoni har et tydelig kristent innhold, med fokus på de etterlatte. Det er kirkens prester som forretter seremonien etter kirkens liturgi. Liturgien følges, men de pårørende har en viss valgfrihet ved valg av salmer, musikk og minnetalens innhold.

    Du kan lese mer på hjemmesiden til Den norske kirke.

  • Må vi ha en kirkelig seremoni?

    Det er de pårørende som bestemmer om innholdet i en begravelse skal være kirkelig eller ikke. Den kan holdes i privat regi eller man kan kontakte et trossamfunn avdøde eller de etterlatte har tilhørighet til. Jølstad kan bistå med veiledning og talere ved Den norske kirke «livssynsåpne» seremonier.

  • Hva innebærer en humanistisk seremoni?

    En Humanistisk seremoni er en livssynsseremoni i regi av Human-Etisk Forbund. Seremonien er fri for religiøst innhold, med fokus på avdøde.

    Forbundet har egne gravferdstalere og de pårørende står relativt fritt ved valg av regi, sanger, musikk og minnetalens innhold.

    Du kan lese mer om humanistisk seremoni på Human- Etisk Forbund sine hjemmesider.

  • Hva innebærer en livssynsåpen seremoni?

    En livssynsåpen seremoni kan enten ha en religiøs eller en ikke-religiøs grunntone. Det kan også tenkes flerkulturelle seremonier der det gis rom for flere livssyn i samme seremoni.

    Det som særpreger en livssynsåpen seremoni er at de pårørende står helt fritt til å velge innhold og fokus, samt hvem som skal lede seremonien. Gjennom valg av tekster, musikk, sang og andre uttrykk står pårørende helt fritt til å sette et personlig preg på seremonien.

    Vi formidler gravferdstalere som kan bistå pårørende med gjennomføringen.

    Du kan lese mer på hjemmesiden til kulturdepartementet .

  • Hva er kommunal gravferd?

    I de tilfellene hvor den døde ikke har pårørende eller de pårørende ikke ønsker å ta ansvaret for gravferden, sier Gravferdsloven at kommunen må sørge for en verdig gravferd.
    Dette innebærer en enkel seremoni i tråd med avdødes livssyn.

    Det praktiske rundt gravferden overlater kommunen til et lokalt begravelsesbyrå, kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet. Jølstad kan informere mer om dette.

  • Koster kirken/kapellet noe?

    Her er det lokale variasjoner. Normalt koster det ikke noe for medlemmer i Den Norske kirke å bruke kirken/kapellet til gravferd. For ikke medlemmer kan det ofte påløpe en leie dersom man ønsker å ha seremonien fra kirken.

    Seremoni i offentlig krematoriekapell er normalt uten kostnad for kommunens innbyggere.

  • Kan seremonien holdes ute?

    Det er mulig, men må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Normalt holdes alle begravelser innendørs før man eventuelt bærer kisten ut til en grav eller til en begravelsesbil.

  • Hva er en gravferdstaler?

    Gravferdstaler er den som leder seremonien. En gravferdstaler hos oss er ansatt i byrået og har gjennomgått en spesiell opplæring for å kunne bistå som taler i livsynsåpne seremonier. Har samme rolle som en prest i kirkelige seremonier.

  • Kan man velge hvilken prest/taler man vil ha i seremonien?

    Ved kirkelig begravelse får man tildelt prest fra den menigheten avdøde «sognet» til.

    Menighetstilhørelse henger sammen med avdødes folkeregistrerte bostedsadresse.

    Pårørende kan også selv ta kontakt med den presten de ønsker. I de tilfellene må pårørende ofte betale et honorar til presten. Prest fra avdødes menighet betaler man ikke noe for. Gravferdstaler fra Human- Etisk forbund eller livssynsåpen seremoni? Gravferdstaler til livssynsåpen seremoni må man som regel betale noe for.

  • Hvor raskt kan man få en begravelse (seremoni)?

    Normalt går det ca. 1-2 uker fra dødsfallet til begravelsen finner sted. Medvirkende og deltagere til begravelsen får rimelig tid til planlegging.

    I Gravferdsloven §12 står det at gravferden må finne sted innen 10 virkedager. Helg og helligdager regnes ikke med.

  • Hvor lenge kan vi vente med en begravelse (seremoni)?

    Gravferdsloven sier at gravferd skal finne sted innen 10 virkedager fra dødsfallet. Helg og helligdager regnes ikke med. Ved særskilte behov kan det søkes om utsettelse hos den stedlige kirkegårdsmyndigheten.
    Begravelsesbyråkjeden Jølstad kan være behjelpelig med dette.

    Ta kontakt med ditt nærmeste byrå.

  • Hvor lenge varer en begravelse (seremoni)?

    Det avhenger av hvor omfattende seremonien er i forhold til valg av musikkinnslag og antall minnetaler.

    Gjennomsnittlig varer den i ca. 40 minutter.

  • Kan barn være med i begravelsen?

    Mange er usikre på om barn bør være med i begravelsen eller ikke. Generelt bør barn få være med i hvert fall fra de er 4 år. Barn har like stort behov for å uttrykke sin sorg som voksne. Det uttrykkes ikke alltid på samme måte. Barn veksler raskt mellom glede og sorg – lek er en viktig del av hverdagen for et sørgende barn. Vi må ikke tro at dette betyr at de skal «spares for» eller «beskyttes mot» sorgen sammen med resten av familien. Allerede fra 3 års alderen er barn opptatt av døden.

    Dersom de voksne møter dette med åpenhet, og legger til rette for barnas sorg, er det godt og viktig for dem å delta.

    Det er viktig å lage gode rammer for barnas deltagelse i en begravelse. Forklar på forhånd at det kommer til å være mye blomster, hvor kisten kommer til å stå og hvordan det vil se ut. Det er fint å kunne gå inn i kirken og se før begravelsen. Forklar også at det er fint og naturlig at voksne gråter og reagerer, at det er fordi vi er glade i hverandre og er lei oss fordi en er død.

    Dersom foreldrene er usikre på om de selv er i stand til å ta vare på barna under begravelsen er det fint om noen andre barna har tillitt til kan være sammen med barna.

  • Hva har man på seg i begravelsen?

    Det er ingen bestemte regler for hvordan man må gå kledd.

    Tradisjonelt er man i forbindelse med begravelse gjerne ikledd mørke og diskrete klær. Generelt bør man være pent antrukket.

  • Hvor lenge varer en seremoni?

    Det avhenger av hvor omfattende seremonien er i forhold til valg av musikkinnslag og antall minnetaler.

    Gjennomsnittlig varer den i ca. 40 minutter.

Kister og utstyr

  • Må man bruke kiste?

    Ja, i utgangspunktet må man det - og dersom dette ikke er i strid med avdødes religion eller verdisyn.

  • Kan man lage kisten selv?

    Ja, men det er regler og retningslinjer for kistens mål og materiale.

    Ønsker du å lage en kiste selv, ta kontakt med oss for info om gjeldene regler og retningslinjer.

  • Hva kan legges i kisten?

    Det er ikke tillatt med glass, metall eller annet materiale som ikke er nedbrytbart. Se inforskriv/veiledning fra regjeringen. Det er tillatt å legge familiefoto, blomster, klær eller noe annet som avdøde var glad i.

    Hvis de etterlatte er mindreårige, kan det være fint å oppfordre barna til å tegne en tegning eller skrive et lite brev. På den måten føler barna at de også bidrar.

Program

  • Hvordan lager man et program?

    Etter at innholdet i seremonien er fastlagt, er det naturlig å sette opp et program. Oppsettet varierer ut ifra seremoniform.

    Jølstad har egen programleverandør og egen layoutprofil, men dette er også noe man kan bidra med selv, for eksempel ved bruk av et tekstbehandlingsprogram.

    Forsiden av programmet har et motiv. Der er det mulig å sette inn et bilde av avdøde eller annet valgfritt motiv.

    Se vår programside for mer informasjon.

  • Kan vi skaffe musikere/spille i begravelsen?

    Ja, dette er mulig. Ved kirkelige seremonier stilles det som regel organist, men det er mulig å ordne dette selv. Det samme gjelder dersom man har mulighet til å skaffe egen sangsolist eller instrumentalsolist. Det er da viktig at det knyttes kontakt mellom solist og organist slik at de evt. får avtalt en prøve. Her vil det finnes lokale varianter.

    Ta kontakt med ditt nærmeste Jølstad kontor

  • Må vi ha 3 eller 4 salmer? Kan vi droppe noen?

    I en kirkelig seremoni er det normalt 3 salmer ved en bisettelse og 4 salmer ved begravelse. Å bytte ut den midterste av salmene med for eksempel et musikkstykke kan være en mulighet. Dette avklares med prest og kantor som er ansvarlig for det musikalske innholdet i seremonien.

  • Kan man velge en populær ikke kristen fellessang istedenfor en av salmene?

    Dette må avklares med prest/organist, men det kan være en mulighet å legge et slikt innslag rett etter minneordene slik at det knyttes direkte til det personlige. I det kirkelige gravferdsritualet er det et slikt valgfritt ledd etter minneordene.

    Se også andre seremoniformer

  • Er det greit med CD-avspilling i kirken?

    Det kan være muligheter for dette, men erfaringsmessig er det lokale variasjoner. Ofte kan dette avhenge av den lokale prest eller kantors holdning til å bruke musikk fra CD i en gravferd. Holdningen er nok ofte at det ønskes «levende» sang og musikk i en begravelse.
    Noen av våre kontorer leier ut musikkanlegg.

  • Organisten, spiller han gratis?

    Her er det lokale variasjoner. Normalt inngår spill i begravelse/bisettelse i organistens stilling ved kirkelig seremoni, mens det ved andre seremoniformer kreves betaling.

    I Oslo er det slik at ritualspill (salmer) er inkludert, men det må betales for ekstraspill (soloinnslag). Andre steder i landet er alt dette inkludert, mens det for eksempel tas betalt for inngangsmusikk. Jølstad er godt kjent med de lokale ordningene på dette området.

  • Multimedia i kirken: video, lysbilder, lyd etc.?

    Dette kan være et supplement til minneordene og vil kunne være med å gjøre seremonien mer personlig. Det krever at det tekniske utstyret er tilgengelig på stedet. I nyere, moderne kirker, er dette utstyret ofte integrert, mens det andre steder må engasjeres noen til å gjøre det. Jølstad har samarbeidspartnere som kan ordne med dette.

Blomster

  • Er det dyrere å bestille blomster hos Jølstad?

    Nei. Forslagene vi har i vår blomsterkatalog og nettbutikk er ment som inspirasjon. Vi kan få laget blomster etter alle priser og ønsker.

    Fordelen med å bestille blomster gjennom oss er at du får:

    - Levert blomster uten tillegg for frakt.
    - Sorgbinderi av høy kvalitet.
    - Dekorasjoner som står i stil med andre blomster vi har levert til gravferden.

Minnesamvær

  • Må vi ha minnesamvær?

    Nei, men for mange kan det være godt å samles etter seremonien for å snakke sammen, minnes den avdøde eller bare kjenne samhørigheten.

  • Hva er et minnesamvær?

    Helt fram til vår tid har man lagt stor vekt på at slekt og venner skulle samles til minnesamvær etter seremonien. Samlingen kan være for bare den aller nærmeste familie. Selvsagt er det også i denne sammenheng de pårørende som avgjør. Samtidig kan fellesskap med familie og nære venner være av stor betydning. En samling hvor det sies noen ord og man minnes den som er gått bort, kan gjerne gjøres enkel og samtidig verdig.

    I vår tid har vi det ofte så travelt at mange møtes bare ved slike anledninger. Om en har mulighet til en slik samling, vet man at også denne kan være til hjelp i sorgarbeidet, og gi grunnlag for omsorg og fellesskap i en vanskelig tid

  • Er det dyrere å bestille minnesamvær via oss?

    Nei. Vi har gode samarbeidspartnere som kan bistå med å levere mat direkte til hjemmet eller arrangere minnesamvær i et lokale som kan leies. Vi sitter med erfaringer om hvilke restauranter eller selskapslokaler som egner seg til minnesamvær.

    Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg.

Etter seremonien

  • Hvor kan jeg kan få gravplass?

    Hovedregelen sier at man skal gravlegges på den kirkegård eller gravlund man "sogner" til.

    Dette betyr at kirkegårdsmyndigheten tildeler gravplass ut fra bostedsadresse for avdøde eller for den som er ansvarlig for gravferden. Det er også mulighet for å velge gravplass, her er det lokale variasjoner. Jølstad kan informere mer om dette.

  • Hva er en urnenedsettelse?

    Når urnen med avdødes aske settes ned i en grav på en offentlig gravlund.

    Får vi beskjed om når urnen skal settes ned?

    Nei. Pårørende eller begravelsesbyrået må bestille dato og tidspunkt for urnenedsettelsen. Dette gjøres hos gravlundskontoret. Urnen må settes ned innen 6 måneder etter dødsdato.

    Les mer om urnedsettelse på våre nettsider

  • Kan urnen settes ned hele året?

    Ja, men her er det lokale variasjoner. I Oslo er det begrensninger i vinterhalvåret. Jølstad kan informere nærmere om dette.

  • Hvor lang tid tar det før man kan sette ned urnen etter kremasjon?

    Normalt sett 2 uker etter seremonien. Det kan også gjøres tidligere om dette er viktig for pårørende, men tidligst 2 dager etter seremoni.

    Her er det lokale variasjoner, vi kan informere mer om dette.

  • Hvor raskt etter bisettelsen foregår en urnenedsettelse?

    Urnedsettelsen må gjennomføres innen 6 mnd. etter bisettelsen. Pårørende må selv bestille urnenedsettelsen.

  • Kan jeg oppbevare urnen hjemme?

    Nei. I Norge er det lovpålagt at urnen enten må settes ned på en offentlig gravlund, eller at asken spres på tillatt sted. Dette må skje innen 6 måneder fra dødsdato. Søknad om askespredning må sendes til Fylkesmannen på stedet asken skal spres.

    Link til søknadsskjema

  • Kan en grav flyttes?

    Nei. Etter gjeldende regler i Gravferdsloven er det ikke tillatt å flytte avdødes legeme eller aske. Dersom det foreligger svært tungtveiende grunner, kan man søke Kirkelig Fellesråd om flytting av gravmonumentet.

  • Hva er askespredning?

    Askespredning er et alternativ til urnenedsettelse på gravlund.
    Ved askespredning spres avdødes aske enten på havet eller på fjellet. Det er regler og retningslinjer for hvor dette kan gjøres. Skriftlig søknad sendes til Fylkesmannen der asken skal spres.

    Link til skjema vedr. askespredning

  • Hvor finner jeg informasjon om sorgprosessen?

    Trykk her for mer informasjon

  • Hva skjer etter at begravelsen er over, det praktiske?

    Byrået har normalt meldt dødsfallet til Namsfogden eller den lokale tingrett. Dermed er også offentlige etater som Folkeregisteret, sokneprest/trossamfunn, NAV og skifteretten varslet. Familien må selv ta initiativet i arv/skifteprosessen.

    Jølstad har tilbud om assistanse på dette feltet gjennom Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA.

    De etterlatte må selv avslutte private abonnementer og medlemskap. Det bør undersøkes om det kan være forsikringsordninger i arbeidsforhold som kommer til utbetaling i etterkant av dødsfallet.

Øvrig

Vi fant dessverre ingen resultater som matchet søkekriteriene dine. Prøv gjerne noen andre søkeord.