Hva styrer fordelingen av arv?
I Norge er det tre faktorer som i sum avgjør hvem som arver og hvor mye. Disse er arveloven, testament og ektepakt eller samboeravtale. Enkelt forklart dreier de seg om følgende:
- Arveloven fastsetter lovbestemte arverettigheter og hvem som arver når det ikke finnes et testament. Den regulerer også barns pliktdelsarv.
- Testamentet er avdødes skriftlig nedtegnede vilje. Det kan endre mye, men ikke alt, da loven setter grenser for hva man kan testamentere bort.
- Ektepakt og samboeravtale påvirker hva som faktisk er avdødes del av boet, og hva som tilhører gjenlevende ektefelle eller samboer.
Arveloven – hvem arver uten testament?
Arveloven deler arvingene inn i tre klasser basert på slektskap som bestemmer arverekkefølgen. Det er klassen med nærmest slektskap som arver. (Gjenlevende ektefelle har en særstilling i arveloven med krav på en fjerdedel av arven.)
- Første arvegangsklasse er avdødes egne barn (og barnebarn, oldebarn osv. dersom et barn er dødt). Barna arver likt.
- Andre arvegangsklasse er avdødes foreldre. Dersom en eller begge foreldre er døde, trer søsken og deres etterkommere inn i foreldrenes sted.
- Tredje arvegangsklasse er avdødes besteforeldre og deres etterkommere, altså onkler, tanter og søskenbarn.
Har avdøde verken barn, foreldre, søsken, besteforeldre eller deres etterkommere, tilfaller arven staten.
Ektefelle eller samboers arverettigheter
Ektefellen har en særstilling i arveloven. Dersom avdøde har barn, arver ektefellen en fjerdedel av boet. Har avdøde ingen barn, men foreldre eller søsken, arver ektefellen halvparten. Har avdøde ingen slektninger i de to første arvegangsklassene, arver ektefellen alt.
I tillegg har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo, som vil si å utsette arveoppgjøret til sin egen død. Dette er praktisk, men ikke alltid det økonomisk lureste alternativet, særlig om det finnes særkullsbarn fra avdødes side.
Samboere har svakere arverettigheter enn ektefelle. Uten testament har samboer som utgangspunkt ingen arverett. Unntak gjelder for samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen. De kan da sitte i uskiftet bo for bolig, bil og fritidsbolig.
Dersom du har en samboer og ønsker at vedkommende skal arve, er et testament helt avgjørende.
Om pliktdelsarv
Avdødes barn har krav på pliktdelsarv, uavhengig av hva testamentet måtte si. Pliktdelen utgjør to tredjedeler av det barnet ville ha arvet etter loven, men er begrenset oppad til 15 ganger Folketrygdens grunnbeløp per barn.
Dette betyr at selv om du kan fordele store deler av formuen gjennom et testament, kan du ikke frata barna mer enn en tredjedel av det de har rett på gjennom loven.
Hva kan avdøde bestemme selv, og hva bestemmer loven?
Innenfor de rammene loven setter, er det mye du kan påvirke mens du lever. Arveplanlegging handler om å ta aktive valg i stedet for å la loven bestemme alt. Eksempler på dette er:
- Testament: Lar deg bestemme hvem som skal arve innenfor lovens rammer. Særlig viktig for samboere og barnløse ektefeller.
- Arveforskudd: Du kan gi gaver eller verdier til barn mens du lever. Dette regnes som et forskudd på arven og skal som regel avkortes ved det endelige oppgjøret.
- Gavebrev: Dokumenterer at en gave er gitt, slik at det ikke oppstår tvil eller konflikter i etterkant.
- Fremtidsfullmakt: Gir en person du stoler på rett til å ivareta dine interesser dersom du selv blir ute av stand til det.
Privat eller offentlig skifte?
Når arveoppgjøret settes i gang, må arvingene ta stilling til skifteform. Her skilles det mellom privat og offentlig skifte.
Privat skifte er det vanligste og innebærer at arvingene selv tar ansvaret for å gjennomføre oppgjøret. En av arvingene velges som fullmektig, og det sendes melding til tingretten. Arvingene er da solidarisk ansvarlig for avdødes gjeld.
Offentlig skifte er aktuelt dersom arvingene ikke blir enige eller klarer å samarbeide, eller når ingen er villige til å påta seg ansvaret som følger med privat skifte. Tingretten oppnevner da en bostyrer som gjennomfører skiftet.
Hva om avdøde hadde gjeld?
Er boet insolvent, altså at gjelden til avdøde er større enn formuen, er det viktig at arvingene ikke overtar privat skifte uten å forstå konsekvensene. Gjør de det, kan de bli personlig ansvarlige for gjelden. I slike tilfeller finnes det alternativer, blant annet oppgjør etter arvelovens bestemmelser om dødsbo med liten verdi. Det er viktig å kartlegge boets gjeld grundig før man tar stilling til skifteform.
Hva skjer i praksis?
Et arveoppgjør er sjelden enkelt. Det inneholder mange deloppgaver som bør gjennomføres i riktig rekkefølge. Disse innebærer å kartlegge formue og gjeld, finne ut hvem som er arvinger, velge skifteform, verdsette eiendeler, selge eller overføre formuesobjekter, lage skattemeldinger for boet, og til slutt avslutte boregnskapet og utbetale til arvingene.
Mange oppdager underveis at prosessen er mer tidkrevende og kompleks enn de hadde forestilt seg. Det gjelder særlig der det finnes fast eiendom, aksjer, unoterte verdier, eller der arvingene bor spredt og har ulike ønsker.
Trenger du hjelp med arveoppgjøret?
Gjennom Jølstad Arvehjelp, tidligere Arvespesialisten, kan vi tilby praktisk og faglig hjelp til etterlatte gjennom hele arve- og skifteprosessen. Jølstad Arvehjelp er Norges eneste landsdekkende aktør som kombinerer begravelsesbyrå og arvehjelp. Vi har lang erfaring med å hjelpe arvinger gjennom alle faser av et arveoppgjør, fra den første kartleggingen av boet til det endelige boregnskapet og utbetaling til arvingene.
Ta kontakt med Jølstad Arvehjelp på arvehjelp@jolstad.no | Telefon +47 227 97 733 | eller les mer om oss på Jølstad Arvehjelp.
