Religion og gravplassen

Øvrig

– Å gå på graven minner meg på at min endestasjon også er her.

For Ghulam Abbas, daglig leder hos Al-Khidmat begravelsesbyrå, er det verdifullt å gå på graven for å minnes de avdøde, men også som et viktig element i sin tro. Å samles ved gravstedet hjelper oss med å ta riktige valg for egne liv, og Abbas mener at graven er til for de etterlatte.

– Gravferden og gravleggingen er viktig fordi det er en handling som man tror på, og det lar oss ta farvel med våre kjære på en verdig måte. For de etterlatte er det viktig å ha en grav å gå til når det er behov for det, sier Ghulam Abbas, daglig leder hos Al-Khidmat begravelsesbyrå.

For Abbas er gravstedet for de etterlatte. Derfor er det viktig at familier diskuterer og blir enige om hvor avdøde skal gravlegges før den endelige beslutningen tas. Et spørsmål man kan stille seg er «Hvor er det kjernefamilien bor?»

– Når tiden går og savnet blir litt mindre, blir det et større tiltak å dra til gravlunden. Det er derfor viktig for de etterlatte at det ikke er så lange avstander.

Abbas forteller at det også for ham er veldig viktig å gå på graven. Det minner ham om den avdøde og de gode stundene de hadde sammen, og lar ham også reflektere over at han en dag skal dø.

– Å gå på graven minner meg på at min endestasjon også er her. Det gjør det lettere for meg å leve i tråd med troen, og jeg mener det veileder meg i riktig retning og hjelper meg å ta de valgene som trengs for å være et godt menneske.

Vi stiller som like i døden

Ifølge Islam og Profetens tradisjon anbefales det at man besøker graven minst 2 ganger i året, ved Ramadan; Id og Pilegrimsreisen, og ellers hver fredag. Det finnes muslimske gravfelt for de som ønsker å begraves der, og gravfeltene er utformet etter gravferdsforskriften. Forskriftene gir tydelige indikasjoner på hvor det skal være beplanting, utforming av gravsteinen og om det er lov med blomsterbed ved de individuelle gravene. Abbas mener det er positivt med de gravlundene som ikke tillater egne blomsterbed, siden det bidrar til å jevne ut ulikheter på gravplassen.

– Jeg synes det er viktig å ikke gjøre forskjell på gravsteder. Når det er lov med egne blomsterbed, blir det ofte slik at de som har råd får flotte blomsterbed ved sine graver, mens de med dårligere økonomi bare har en gravstein. Jeg synes det er fint at vi kan stille som like i døden.

Ghulam Abbas

Alle har sin kjærlighet til avdøde

Alle familier velger ut en gravstein som de skal ha på graven. Gravsteinens funksjon er å tydelig vise overfor familien og andre at dette er en grav. Abbas sier at økonomien ofte er avgjørende når etterlatte skal velge gravstein, og at det er viktig å spørre seg om hva man ønsker å få ut av gravstedet og gravsteinen.

– Noen etterlatte synes det er verdifullt at man på lang avstand kan se at det er graven til min kjære, mens andre synes ikke det er like viktig.

Det er vanlig med bilde av avdøde på gravsteinen, og inskripsjonen er vanligvis et vers fra Koranen. Det finnes også noen etterlatte som bruker lang tid på å velge gravstein. Mens en gravferd må skje innen 10 dager, er det ingen satt tidsgrense for når man må sette opp gravsteinen.

– Jeg hadde et gravferdsoppdrag for fire år siden, og der har de fortsatt ikke bestemt seg for hvilken gravstein de vil ha. Alle har sin kjærlighet til avdøde og vil at sine ønsker skal bli valgt, men det er vanskelig at alle får sin vilje, forteller Abbas.

Det er fester av graven som har rett til å bestemme hvordan og hvor graven skal legges, men de fleste familier ønsker å ta hensyn til hverandre.

Gravlegges i retning av Mekka

Det aller viktigste prinsippet for muslimsk gravferd er å begraves i retning Mekka. Abbas forteller at det også har stor betydning at man gravlegges på et muslimsk gravfelt. Etter at Gravferdsloven ble oppdatert i 2010, med at man skal ha respekt for avdødes religion, har flere kommuner fått muslimske gravfelt.

– Vi har opplevd noen få tilfeller der avdøde ville gravlegges på et ikke-muslimsk gravfelt, men da var det i hensyn til nærhet til familien, avslutter Abbas.