Arveoppgjør og skifte

Arveoppgjør og skifte

Kontakt Jølstad Arvehjelp

Visste du at vi i Jølstad Arvehjelp kan hjelpe deg med arvoppgjøret?

Ta kontakt med oss på arvehjelp@jolstad.no | Telefon +47 22797733 | eller les mer om oss på Jølstad Arvehjelp

Hva er et arveoppgjør?

Et arveoppgjør er prosessen med å fordele arv etter et dødsfall. For mange arvinger kan det være både praktisk krevende og juridisk komplisert, og det er derfor mange som søker hjelp til arveoppgjør for å unngå feil og forsinkelser i skifteprosessen. Arveloven, et eventuelt testamente og slektninger avgjør hvordan arven skal fordeles.

Er det flere arvinger, må de selv ta stilling til skifteformen som skal benyttes ved arveoppgjøret, og hvem som skal fordele arven etter den avdøde.

Mange arvinger vet ikke hvor de skal starte når et arveoppgjør må gjennomføres etter et dødsfall, og vi opplever at mange etterlatte er overrasket over alle skjemaene og papirene som må ordnes i etterkant av et dødsfall. Selv om familieforholdene og dødsboet virker oversiktlig, kan arveoppgjøret likevel føles uoverkommelige for mange.

Hvordan foregår et arveoppgjør?

Når en person dør, skal dødsfallet meldes til tingretten. Arvingene må på eget initiativ rette en forespørsel til retten for å starte skifteprosessen. Arveprosessen starter ved å sende inn skjema for ønsket skifteform til skifteretten. Først da kan retten utstede en skifteattest, som gir arvingene mulighet til å disponere over boet.

Vi har samlet de viktigste papirene og skjemaene slik at du kan laste dem ned direkte fra nettsiden vår.

Et arveoppgjør kan skiftes både privat og offentlig. Det vanligste er å skifte boet privat.

  • Privat skifte betyr at arvingene overtar ansvaret for dødsboet, oppgjør av gjeld og fordeling av arv.
  • Ved offentlig skifte tar tingretten seg av fordelingen av arven.

Før dere tar valget om skifteform er det lurt å få en oversikt over den avdødes økonomi, slik at en får oversikt om det er noe en kan håndtere på egenhånd uten hjelp fra tingretten.

Viktige skjemaer i arveoppgjør ved dødsfall

Vi anbefaler at arvingene undersøker nøye hvilke skjemaer og fremgangsmåte som er mest hensiktsmessige til valgt skifteform og i deres tilfelle. Dette valget er ikke nødvendigvis gitt. Vi anbefaler derfor at du kvalitetssikrer dine valg før du velger skifteform til arveoppgjøret.

Arveavgiften ble fjernet i 2014. Det betyr at du ikke skal sende inn arvemelding for arv mottatt i 2014 eller senere.

Få hjelp med arveoppgjør, dødsbo og valg av skifteform

Vi i Jølstad Arvehjelp kan gi råd om arv og skifte. Mange trenger råd om hvordan de skal gå frem. Som kunde hos oss har du rett til én gratis rådgivningssamtale med en arv- og skifterådgiver.

Jølstad Arvehjelp tilbyr praktisk bistand rundt arveoppgjør, skifte og booppgjør. Vi hjelper arvingene med alle oppgaver knyttet til skifteprosessen, der vi arbeider sammen med arvingene på de områdene det trengs, og på ønskede tidspunkter og uavhengig hvor i Norge du bor.

Tjenestene koster mindre enn du kanskje tror, og mye av dette skyldes at de har gode databaserte verktøy for å effektivisere prosessen. Ved å ta kontakt med Jølstad Arvehjelp får du mulighet til en uforpliktende samtale som kan spare både tid og penger. Vi sørger for at oppgavene blir utført til avtalt tid og på riktig måte, samt at de ulike tidsfrister overholdes for innsendelse av skjemaer og annen rapportering til myndighetene.

Kontakt Jølstad Arvehjelp

Kontakt ditt nærmeste Jølstad-byrå

Ofte stilte spørsmål om arveoppgjør og skifte

Se alle ofte stilte spørsmål og svar
  • Hvordan skal arv fordeles?

    Fordelingen av arven som avdøde etterlater seg kan reguleres og bestemmes på flere måter, blant annet ved testament, formuesforhold, avtaler mellom arvinger eller forskudd på arv mens giver fortsatt er i live.

  • Hva er offentlig og privat skifte?

    Det er mange ting som skal ordnes etter et dødsfall, blant annet skifte eller deling av dødsbo.

    • Privat skifte innebærer at arvingene håndterer skiftet selv. Ved et privat skifte er det som oftest en av arvingene som får fullmakt fra de andre til å ta seg av arbeidet med skiftet, eller engasjerer en advokat til å gjennomføre arveoppgjøret.
    • Alternativet til privat skifte er offentlig skifte, der tingretten håndterer skiftet og involverer en advokat som styrer det. Offentlig skifte kan være aktuelt dersom arvingene er uenige om håndteringen i etterkant.
  • Hva skjer med bankkonto når noen dør?

    Når en person dør, vil bankkontoene som hovedregel bli sperret inntil det er avklart hvem som har rett til midlene. Banken får melding om dødsfallet via Folkeregisteret.

    Midler på konto inngår i dødsboet og fordeles i henhold til lov eller testament. Regninger og nødvendige utgifter kan betales fra dødsboet.

    Det kan oppleves komplisert, men banken og vi kan hjelpe deg med å forstå prosessen.

  • Hva skjer med regninger når man dør?

    Regninger som gjelder den avdøde blir en del av dødsboet, og det er derfor viktig å få en oversikt over disse så tidlig som mulig. Utestående regninger skal betales før arven fordeles. Regninger kan betales av banken inntil tre måneder etter dødsfallet, og omfatter som regel restskatt og vanlige husholdningsregninger som for eksempel strøm, telefon, husleie og offentlige avgifter. Faste avtaler som Avtalegiro og eFaktura stoppes når en person dør.

    Utgifter til begravelse og nødvendige kostnader i forbindelse med dødsfallet dekkes også normalt av boets midler.

    Etter skifteattest er det fullmektig som er ansvarlig for å utføre betalingene.

    Vi kan hjelpe deg med praktiske råd og veiledning.

Er det noe du lurer på? Vi hjelper deg gjerne.

Kontakt oss