Dødsbo – hva er det og hva skjer med avdødes eiendeler?

Dødsbo – hva er det og hva skjer med avdødes eiendeler?

28. november 2023

Når noen dør oppstår det automatisk et dødsbo. Men hva er egentlig et dødsbo, hvilke regler gjelder for fordeling av alle eiendelene, og hvem står som ansvarlig?

Hva er et dødsbo?

Et dødsbo er et juridisk begrep som henviser til alle eiendeler, verdier og økonomiske forpliktelser en person etterlater seg når vedkommende dør. Mange tenker på dødsbo som rydding og tømming av den avdødes bolig, men dødsboet omfatter alt den avdøde eide og skyldte ved dødstidspunktet, og kan inkludere:

  • Materiell eiendom: Alt av innbo og løsøre, som biler, kunst, smykker, møbler og lignende.
  • Verdipapirer: Eiendeler som aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og kontanter.
  • Fast eiendom: For eksempel hus, leilighet, hytte eller tomt.
  • Gjeld: Dette inkluderer alle typer gjeld og økonomiske forpliktelser den avdøde hadde, som lån, kredittkortgjeld og ubetalte regninger.

Dersom avdøde kun har én arving, vil dødsboet gå inn i arvingens formue, og opphører dermed å eksistere som dødsbo. Dersom det er to eller flere arvinger, må alt som inngår i dødsboet fordeles mellom dem.

Dersom avdøde har en gjenlevende ektefelle eller samboer, er det opp til enke/enkemann å velge om de ønsker å sitte i et skiftet eller uskiftet bo.

  • Skiftet bo: Å foreta arveoppgjøret etter avdøde med én gang
  • Uskiftet bo: Å utsette arveoppgjøret, og dermed få disposisjonsrett over avdødes eiendeler og midler

Ved ønske om uskiftet bo, er det spesifikke regler og lover man må forholde seg til, deriblant om avdøde hadde særkullsbarn. I tillegg er det ulike forhold man bør vektlegge når man gjør vurderingen. Her kan advokat, og til dels tingretten, eventuelt bistå.

 

Hvem har ansvar for dødsboet?

Når en person dør, må dennes dødsbo skiftes. Dette innebærer at avdødes gjeld må håndteres og formuen fordeles blant arvingene i samsvar med både regler for dødsbo og et eventuelt testament. Skiftet av et dødsbo kan utføres enten som privat eller offentlig skifte.

Privat skifte

I et privat skifte er det arvingene som står for fordelingen av arven og håndteringen av det praktiske og formelle rundt dødsboet. Arvingene må selv bli enige om fordelingen av avdødes eiendeler, samt håndtering av gjelden. Dette kan innebære beslutninger om salg eller overtagelse av eiendeler som bolig og bil, i tillegg fordeling av innbo og løsøre. Man kan også velge å overlate ansvaret til en bobestyrer. En bobestyrer er en person som administrerer dødsboet og dermed tar seg av alt det praktiske og juridiske arbeidet i forbindelse med både privat og offentlig skifte av dødsboet. Dette kan for eksempel være en advokat, revisor eller en annen pålitelig tredjepart.

Selv om arvingene står fritt til å bli enige om hvordan arven fordeles, følger man som regel lover og regler for dødsbo samt det som står i avdødes testament. Det er ikke krav om en skriftlig skifteavtale, men det er likevel sterkt anbefalt for å unngå senere misforståelser og for dokumentasjon overfor skattemyndighetene. Mange arvinger velger også å søke juridisk bistand for å sikre at arven blir korrekt og rettferdig fordelt.

Offentlig skifte

Ved offentlig skifte tar retten ansvar for å skifte dødsboet ved å utnevne en bobestyrer, vanligvis en advokat. Bobestyreren håndterer hele skifteprosessen, inkludert forvaltning av formue og gjeld, beslutninger om salg eller overtagelse av eiendeler og fordelingen av arven i henhold til lov og testament. Ved et offentlig skifte er ikke arvingene direkte involvert utover å svare på eventuelle henvendelser fra bobestyreren.

Selv om bobestyreren kan bistå ved interne konflikter, har denne ikke autoritet til å avgjøre tvister. Dette må eventuelt løses gjennom rettslige prosesser.

Det er viktig å merke seg at offentlig skifte er mer kostbart enn privat skifte, da bobestyrerens honorar vil dekkes av dødsboets midler. Offentlig skifte benyttes som regel ved mer kompliserte dødsbo, for eksempel når det er usikkerhet rundt gjeld og formue, arvekonflikter, umyndige arvinger, testamentariske bestemmelser som krever rettslig håndtering, eller hvis gjelden til avdøde er større enn formuen.

Privat og offentlig skifte oppsummert

Oppsummert ligger det aller mest sentrale skillet mellom privat og offentlig skifte i håndteringen av og ansvaret for den avdødes gjeld. I et privat skifte påtar arvingene seg dette ansvaret, mens i et offentlig skifte fraskriver de seg ansvaret til fordel for en profesjonell og rettslig håndtering. Dersom dødsboet er insolvent, det vil si at gjelden i boet overstiger formuen, er det for eksempel klart best med et offentlig skifte. I disse tilfellene vil den offentlig utpekte bobestyreren ta seg av boet og slik sørge for at all gjeld gjøres opp med kreditorene.

 

Praktisk hjelp ved skifte av dødsbo

Selv om de fleste klarer å håndtere booppgjøret på egenhånd, er det mange som har behov for råd og praktisk støtte gjennom prosessen. Skifte av dødsbo ligger utenfor begravelsesbyråers fagområde, og vi har derfor knyttet oss til Arvespesialisten AS, som tilbyr alle våre kunder en gratis rådgivningssamtale med en arv- og skifterådgiver.

 

Få mer informasjon om Arvespesialisten AS og kontakt en konsulent

Få mer informasjon om arveoppgjør og skifte

Relaterte artikler