Egne ritualer – Martin lager fromasj med karamellsaus for å minnes moren

Egne ritualer – Martin lager fromasj med karamellsaus for å minnes moren

14. juni 2021

Martin Apenes mistet moren da han var 14 år. For å minnes henne lager han mat og opprettholder de tradisjonene hun hadde. For å minnes faren har familien en dedikert benk som de besøker fra tid til annen. Apenes er opptatt av hvordan ritualer kan være med på å skape nye minner av den avdøde. Han er også opptatt av hvordan omgivelsene påvirker hvordan en bortgang oppleves for de pårørende, og at det merkes når de rundt ikke stiller opp.

– Moren min døde i 1984, da jeg var 14 år. Hun hadde vært syk i lang tid, og jeg husker at jeg syklet til sykehuset den dagen hun døde. Jeg tok heisen opp og ble møtt av en venninne av moren min som sa at hun hadde gått bort. De spurte om jeg ville se henne, men jeg sa nei for jeg ville ikke at det skulle være det siste inntrykket jeg hadde av henne. Jeg har ikke angret på det, forteller Martin Apenes.

Martin Apenes er sønn av Georg Apenes, tidligere direktør i Datatilsynet og stortingsrepresentant for Høyre. Da faren døde som 76-åring i 2016, bestemte Apenes seg for å ha syning av faren. Han forteller at barna var med, men at familien ikke gikk inn i syningsrommet, men valgte å se den avdøde på avstand.

– Han var blitt så tynn. Jeg ville huske ham som sprek og artig, sier Apenes.

 

Ritualer som nyskapning av minner

Apenes forteller at han for å minnes moren lager retter som hun lærte ham å lage. En av rettene er frossen torsk som stekes i stekepannen med litt sitron, karri og salt. Den serveres så med rømme, ris og agurk til.
– En annen rett jeg lager er fromasj med karamellsaus. Jeg fant oppskriften i en bok familien har hatt i generasjoner, og jeg laget den på julaften. Oppskriften er etter min oldemor og den har også vært laget av min bestemor og min mor. Fromasjen har blitt spist i over 100 år, sier Apenes.

Han forteller at han gjennom å lage fromasjen også følte at han fikk en relasjon til sin oldemor, Anna, som han ellers ikke hadde stor kjennskap til. For å minnes faren har Apenes et dedikert sted å besøke.
– Faren min holdt mye foredrag og fikk en benk på 0,5 tonn i gave. Den har vi på en odde utenfor huset, og vi har plassert benken så vi kan se utover vannet. Naboene synes ikke den er så fin, men jeg vet at far ville syntes det var morsomt. Han likte at noen irriterte seg litt over ting han kunne foreta seg, sier Apenes og ler.

 

Historier gjør at man blir kjent med andre sider av den som har gått bort

Moren til Apenes var 45 da hun døde, og siden hun hadde et stort nettverk var det ikke plass til alle i kirken. Da faren døde valgte familien et stort kirkerom. Apenes forteller at seremonien var tradisjonelt pyntet med en kirkelig liturgi, og at de var tre søsken som holdt minnetalen.

– Far var en offentlig person og vi reflekterte rundt det. Vi ville supplere bildet, vise hvem han var for oss. Gjennom å fortelle historier blir man kjent med andre sider av den som har gått bort.

I minnesamværet etter begravelsen var det Apenes som fordelte ordet.

– Det var fin stemning. Vi hadde god regi på minnesamværet og jeg tror det kan være lurt, slik at man ikke blir skuffet over opplegget, sier Apenes.

 

Spør de etterlatte hvordan det går og vis omtanke

Apenes forteller at de var på fjellet da de fikk beskjed om farens bortgang. De la ut en melding om dødsfallet på Facebook, for å varsle før media tok saken.

– Det ble mange saker i media rundt fars bortgang, og det var viktig for oss å få ut informasjon til de som stod oss nær før de leste det i media.

Han forteller om opplevelsen av at alle vet hva som har skjedd, og at du da blir bevisst på alle som holder seg unna.

– Det var få som kom bort og sa “så leit det var med faren din”. De som kom og ga meg klem var faktisk de jeg ikke kjente så godt, sier Apenes.

Han sier videre at det var likt da moren døde, at omgivelsene rundt ikke visste hvordan de skulle håndtere det.

– Folk flest bør bidra til at bortgangen blir en ålreit tid for de som sitter igjen ved å vise interesse og bry seg. Det gjør inntrykk når omgivelsene er keitete. Spør hvordan det går, si “det var leit”. Det er vanskelig å trå feil hvis du gjør noe, det er verre å ikke si eller gjøre noe som helst.

 

Hvordan minnes de som har gått bort

Det er vanskelig å miste noen man er glad i. Der begravelser for mange er en avslutning, ser andre begravelser som en begynnelse på livet uten den avdøde. For mange er det viktig å holde liv i minnene man hadde og ritualer kan hjelpe oss å minnes de som har gått bort.

Ritualer kan på mange måter hjelpe oss å huske og minnes de vi har mistet. Vi har alle forskjellige tradisjoner og ritualer vi vil holde liv i og som er viktige for oss. Der noen går på kirkegården og tenner lys, lager andre en middag den avdøde likte. Det finnes ingen fasit for hvordan man skal minnes de som er borte, og du må gjøre det som føles riktig for deg.

Mange finner trøst i familie og venner, og deler historier om den avdøde i selskap med andre. Gjennom å fortelle historier blir man kjent med andre sider av den som har gått bort. Ritualer kan på den måten fungere som en nyskapning av minner, der en gjennom ritualene bygger videre på minnet av den som er borte.

Slik kan du minnes de som har gått bort:

  • Lag en middag den avdøde likte
  • Dra et sted som var spesielt for den avdøde
  • Les noe som den avdøde satte pris på
  • Hør på eller spill musikk som den avdøde likte
  • Se i fotoalbum eller på bilder av den avdøde
  • Gjør noe som føles viktig for deg

 

Skal du planlegge en begravelse?

Relaterte artikler