Minnetale og minnesamvær

Under seremonien

– Vi samles i øyeblikket der historien om det levde livet blir fortalt.

David Christian Smith, gravferdstaler hos Jølstad, forteller om hva en minnetale kan inneholde og hva du kan gjøre hvis du er usikker på om du vil holde talen. Han er også opptatt av hvordan minnesamvær kan være et fint motstykke til en høytidelig begravelse, der de etterlatte kan senke skuldrene i en friere setting.

– Minnetalen er det som aller mest bokstavelig trekker frem minnene om den som har levd. Begravelsesseremonien er en feiring av et liv, der historien om dette levde livet blir fortalt.

Det sier David Christian Smith, gravferdstaler og gravferdskonsulent hos Jølstad. Han forteller hvordan minnetalen kan sette ord på savnet man føler og hvordan talen gir rom for alle aspektene av livet til den avdøde. Det kan være fint med humor, men minnetalen må også være raus og åpne for at de som lytter kan være lei seg. Hvem man skal skrive talen til varierer fra seremoni til seremoni. Smith forteller at nære etterlatte ofte skriver minnetalen adressert til den som er død. Andre skriver talen om den døde for de som er til stede.

– Jeg mener det er fint når de etterlatte snakker til den som har gått bort, men det må føles naturlig og riktig for deg. Hvis det føles pinlig å skrive minnetalen til den som er borte, så behøver du ikke gjøre det, sier Smith.

Hva skal du si i minnetalen?

En minnetale inneholder som regel en oppsummering av livet til den avdøde.

– Det er vanlig å snakke om livshendelser som ekteskap, barn og karriere. Jeg synes det er fint å ha med, balansert med at noen sier mer om hvordan avdøde var som person, sier Smith.

Han poengterer at det er lov med humor, selv om dødsfallet har skjedd under tragiske omstendigheter.

– Selve dødsfallet kan ha vært tragisk, men livet kan ha vært godt og hatt fine øyeblikk. Det er viktig at minnetalen også gjenspeiler det og ikke bare den siste tiden, sier Smith.

Han forteller at det ofte er i de vanskelige tilfellene at minnetalen har anledning til å være modig og ta opp utypiske ting. Det er gjerne de talene som rører mest.

– En gang talte jeg i seremonien til et lite barn og jeg husker hvordan foreldrenes minnetale skilte seg ut. De fortalte om alt barnet hadde rukket å oppleve på kort tid, om det inntrykket barnet hadde gjort på de rundt og de minnene som var skapt hos de voksne. De snakket om hvordan barnet hadde berørt deres liv og det gir betydning. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, sier Smith.

Hvem skal holde talen?

Smith anbefaler de pårørende å holde minnetalen hvis det er noe de selv ønsker. Han forteller at det å være usikker på om man vil holde minnetalen er en situasjon som ofte oppstår.

– Skriv ned det du vil si, for da har du noe konkret å forholde deg til og som du kan øve på. De som har gjort det bestemmer seg ofte for å gjennomføre, sier Smith.
Hvis du fortsatt er usikker idet seremonien skal begynne, er det vanlig å avtale et tegn med gravferdstaleren eller presten.

– Kjenn på om du er klar der og da. Mange bekymrer seg for at de skal gråte og at talen vil ta lenger tid. Drikk vann, stopp opp, det har vi tid til. Alle de som hører på har forståelse for at dette er tungt.

Hvordan skal minnesamværet være?

Smith poengterer at minnesamværet kan være et fint motstykke til en begravelsesseremoni som ofte er preget av alvor, der de etterlatte kan senke skuldrene i en friere setting og prate med andre som kjente avdøde.

– Det er noe med mennesker og mat, vi liker å spise og skravle sammen. Det er også lavere terskel for å dele minner i minnesamværet enn det er under selve begravelsen.
Det er vanlig at familiens personlighet preger minnesamværet og oppsettet, og at man velger et lokale familien har et forhold til.

– Jeg vil anbefale det å samles etterpå, enten det bare er den nærmeste familien og venner, eller ved et stort minnesamvær. Det er godt å snakke med noen om seremonien man nettopp har opplevd, sier Smith.

Livssynsåpne seremonier

• Det som kjennetegner en livssynsåpen seremoni, er at de etterlatte står helt fritt i å velge innhold og fokus, samt hvem som skal lede seremonien. Gjennom valg av tekster, musikk, sang og andre uttrykk gir livssynsåpne seremonier rom for at hvert element av seremonien gjenspeiler livet til den som har gått bort.
• Ledes vanligvis av en gravferdstaler.

Usikker på minnetalen? Her får du noen tips

Minnetalen er en sentral del av begravelser. Den gir rom for alle aspektene av livet til den som er borte og setter ord på savnet. Likevel er mange usikre på om de vil holde minnetalen.

Det kan være forskjellige grunner til at noen ikke ønsker å si noe, og vi presser aldri pårørende til å holde talen hvis de ikke vil. Likevel anbefaler vi de pårørende å holde minnetalen hvis det er noe de selv ønsker. I de tilfellene hvor de etterlatte ikke ønsker å snakke selv, er det gravferdstaleren eller presten som sier minnetalen. Minnetalen er da som oftest skrevet av familien i samråd med taleren.

En minnetale inneholder som regel en oppsummering av livet til den avdøde. Det blir på mange måter som en slags CV, der talen inneholder biografiske fakta og viktige livshendelser som plasserer livet i tiden som har vært. Hvem man skal skrive talen til varierer fra seremoni til seremoni, og der noen snakker til den avdøde i talen, retter andre seg mot gjestene. Det kan være fint med humor, men minnetalen må også være raus og åpne for at de som lytter kan være lei seg.

Tips til deg som vil holde minnetale
• Skriv ned det du vil si. Er det noen spesielle minner eller historier du kan trekke frem?
• Du trenger ikke si mye for at det skal bety mye. Man får sagt mye med få ord.
• Les gjennom og forbered deg.