– Mange opplever trøst i å komme fysisk nær den avdøde. Det plantes blomster, tennes lys og vises omsorg for de som har gått bort, sier Åse Skrøvset, rådgiver i gravplassaker ved Tunsberg bispedømmekontor.
Hun forteller om hvordan de etterlatte legger omtanke i gravminnet, slik at det på en god måte gjenspeiler den avdøde. I dag kan etterlatte også på noen gravplasser velge om den døde skal begraves med utsikt eller ved et tre.
– Som nasjonal gravplassrådgivning bidrar vi til regelverket for gravplassene, vi gir faglige uttalelser når en gravplass skal utvides og i klagesaker der familier er uenige om forhold knyttet til grav og gravferd. De lokale gravplassforvaltningene velger plassering for gravplasser og utforming av gravplassen, med tanke på gravformer, vegetasjon, stier og møblering. Det er viktig at de overordnede rammene for gravplassen er gode, slik at den oppleves som et godt sted for ro og ettertanke, sier Skrøvset.
Grav med individuelt gravminne, minnelund eller askespredning?
Det har i nyere tid blitt et større spekter av tilbud for gravlegging, som graver med gravminner, minnelund og askespredning.
– Forskjellen på et gravfelt med gravminner og en minnelund, er at det på en minnelund ikke er individuelle gravminner, men et felles minnesmerke med navneplater for de avdøde. Minnelunder som gravform velges ofte av etterlatte som bor et stykke unna gravplassen og som ikke kan besøke graven så ofte, sier Skrøvset.
I minnelunden er det felles beplantning som gravplassmyndigheten har ansvaret for, men de etterlatte kan sette ned blomster og tenne lys. Det er derfor ikke det samme ansvaret som med en individuell grav.
Skrøvsets foreldre er gravlagt på en navnet minnelund i Trøndelag. Da moren gikk bort ønsket faren å ha graven der han bodde. Da faren senere døde ble han gravlagt i samme minnelund.
– Foreldrene mine bodde i Trøndelag, men siden vi barna har flyttet vekk, ble det utfordrende å ta vare på en grav i en annen del av landet. Vi valgte derfor navnet minnelund, og opplever at vi har et fint og verdig sted å gå til for å minnes våre foreldre.
Valget av gravplass er endelig
Askespredning er også et tilbud som har fått større oppslutning de siste årene, men etterlatte skal vite at hvis man velger askespredning får man ikke et gravminne på en gravplass. Skrøvset forklarer at det i noen tilfeller er avdøde som ønsker askespredning, og at det kan være i konflikt med de etterlattes behov for en grav å gå til.
– Gravlegging skal skje med respekt for avdøde og i utgangspunktet vil avdødes ønsker bli lagt til grunn. I noen tilfeller er de etterlatte uenige om hva som var avdødes ønsker.
Hun utdyper at det kan gjelde for søsken som er uenige om far eller mor ønsket kistegravlegging eller kremasjon og urnenedsettelse. I familier der avdøde har barn fra tidligere forhold kan det være uenighet om hvilken grav avdøde skal gravlegges i. Valget av grav er endelig, da flytting av graver krever sterke grunner og tillatelse sjelden blir gitt. Alle har rett på grav i den kommunen de bor i, men de kan også gravlegges i andre kommuner mot å dekke kostnadene for gravleggingen og avgift for feste av grav. Den som sørger for gravferden må også beslutte om avdøde skal kremeres eller gravlegges i en kistegrav.
– De fleste velger ut fra tradisjon og hva som er naturlig for dem. Fra mitt ståsted er det viktig at vi har funksjonelle og vakre gravplasser som blir godt ivaretatt og kan fungere som et felles minnested for samfunnet. Det er viktig at gravplassene ikke forsvinner i denne individualiseringens tidsalder, avslutter Skrøvset.
Hva er askespredning?
- Askespredning er et alternativ til urnenedsettelse på gravlund
- Ved askespredning får ikke den avdøde et gravminne
- Ved askespredning spres avdødes aske enten i vann eller over land
- Det er regler og retningslinjer for hvor dette kan gjøres – Askespredning tillates i områder som ikke er bebygd og som har et øde preg, i utgangspunktet i høyfjellet eller i øde skogsområder. Askespredning er også tillatt i fjorder og havområder som har umiddelbar forbindelse til åpent hav. Spredning tillates ikke i områder med stor ferdsel eller i nærheten av vann eller drikkevannskilder
- Skriftlig søknad sendes til Fylkesmannen i fylket der asken skal spres
