Forskjell på hilsen fra sløyfe og kort
Noen som står deg nær er død, du går i begravelsen og har med deg blomster til den avdøde sammen med et pent kort med en hilsen og gode ord til familien.
Seremonien starter, det holdes minneord for den avdøde og avsluttes ofte med opplesning av sløyfetekstene (518 kB, PDF) på blomstene. Dette er en lang tradisjon mange steder, og det er alltid familien eller de nærmeste etterlatte til den avdøde som bestemmer hvor mange av hilsenene som skal leses opp, eller om de ikke ønsker at noen skal leses opp i det hele tatt. Dette er greit å vite.
Presten eller taleren går fra blomst til blomst i kapellet, og kommer til buketten som du hadde med, men hilsenen blir ikke lest. Du føler deg såret og skuffet når blomsterhilsenene fra de andre som lå ved siden av ble lest opp. De bukettene hadde sløyfe. Du føler deg oversett.
I de aller fleste tilfeller er det kun de blomstene som har en hilsen skrevet på sløyfe som blir lest høyt i en begravelsesseremoni. Alle blomster har, uansett, med et kort som familien får med seg direkte fra seremonien.
Hvorfor leser vi blomsterhilsener og hvem leser vi de for?
Tanken bak hvorfor vi leser blomsterhilsener i en begravelse, er nok for de fleste at det er en hilsen til den døde som avsender ønsker at de etterlatte skal få høre. Vi som begravelsesbyrå får til tider henvendelser fra noen som har gitt blomst med kort, men uten sløyfe, som er skuffet og lei seg for at deres hilsen ikke ble lest, og som ikke forstår forskjellene her.
I mange tilfeller kan det være 20-30 kolli med blomster som er sendt til en begravelse, noe som er mye å lese og tar lang tid. De etterlatte får alle blomsterkortene samlet rett etter seremonien, sånn at de får en god oversikt over alle blomstene som ble levert til seremonien.
Minnebok for å minnes hilsener og blomster etter en begravelse
Ofte er de etterlatte i en tilstand der konsentrasjon er vanskelig, og vi opplever ofte at de sier til oss at de ikke husker hva som ble sagt og gjort under seremonien. Derfor tar vi alltid bilder av alle blomstene, med og uten sløyfe, og lager en minnebok. På den måten kan de etterlatte memorere tilbake sammen med alle blomsterkortene man har fått med seg hjem fra begravelsen.
Det er også mange seremonier der det er pengedonasjoner til ulike formål. Da får de etterlatte også en oversikt over hvem som har gitt penger, men ikke hvor mye den enkelte har donert.
Tradisjonen med å lese sløyfetekster på blomster er sterk mange steder, men det er opp til de etterlatte om de skal leses eller ikke.
