Om Birgitte Gjestvang
- Medforfatter av boken “Ung sorg” om unge mennesker som har opplevd traumatiske dødsfall (Aschehoug)
- Mastergrad i psykologi (UiO) med fokus på traumer
- Høyskolelektor og Gestaltterapeut med egen praksis
– Mange sitter med det inntrykket at det er de voksne som skal bestemme hvordan en begravelse blir. Men det er viktig å la de unge få være med og bidra i planleggingen av ritualet, og ikke bare utelate dem, sier Birgitte Gjestvang.
Hun har lang erfaring som gestaltterapeut og har jobbet mye med sorg. Spesielt har det vært fokus på unge mennesker som opplever traumatiske dødsfall.
– I vår tid hvor vi ofte unngår å si farvel, vi kan jo bare tekste hverandre eller skrive på sosiale medier, blir begravelsen en viktig anledning for å ta avskjed. Det åpner for at vi lar oss selv ta farvel og innser at den døren er lukket for alltid, selv om det er smertefullt. Begravelser markerer likevel også begynnelsen på noe annet, der noe må ha tatt slutt for å gi rom for noe nytt, sier Gjestvang.
– I en tid hvor vi ikke er vant til å si farvel blir begravelser den eneste anledningen for å ta avskjed.
Del minner, gråt og le sammen
Gjestvang forteller om da hun selv mistet noen som stod henne nær og hvordan hun opplevde forberedelsene til begravelsen som meningsfullt.
– Vi delte gode minner og vernet om det som har vært fint. Sorgen er fortsatt igjen, men på hvilken måte døden blir med deg avhenger av hvordan du blir møtt.
Gjestvang forteller at det er naturlig at sorgen kommer tilbake i overgangsfaser og at det også er i hverdagen at tapet og savnet forsterkes.
– Veldig mange unge kan trenge støtte lenge etter begravelsen og det er viktig å være klar over dette selv om personen tilsynelatende har det bra på utsiden. Det er ikke sånn at du sørger en gang for alle og så er du ferdig med det. Særlig ikke ved traumatiske dødsfall, påpeker hun.
Legg til rette for at alle sørger på forskjellige måter
Det eksisterer ingen oppskrift på sorg og det finnes ikke et bestemt syn på hva som er riktig eller feil måte å sørge på. Hvordan du kommer deg videre avhenger av hva slags støtte du får, hvordan du blir møtt og hvordan du selv bearbeider tapet.
– Det er forvirrende å sørge. En dag kan du gråte og føle deg ensom, og dagen etter kan du ha lyst til å gå på fest eller trening. Det er lov. Alle har sin unike sorg og vi må våge å møte hver enkelt og spørre “Hva er det du trenger?”, sier Gjestvang.
Hun poengterer at det er viktig å være åpen for at alle sørger på forskjellige måter og at vi kan sørge ulikt selv om vi har mistet samme person.
– Det er stor forskjell på å miste en ektemann og å miste en far, og derfor utarter sorgen seg også forskjellig, selv om det er det samme familiemedlemmet som dør.
Gjestvang poengterer at det også kan være sånn blant søsken, at de har helt forskjellig relasjon til den som døde. Det kan være smertefullt å akseptere og skape mye sårhet.
Slipp de unge til
Gjestvang er opptatt av at det kan være stor forskjell på sorgen unge mennesker føler på og voksne menneskers sorg.
– Unge mennesker har ikke det samme nettverket som en voksen eller mulighet til å plassere den traumatiske opplevelsen i en erfaringsramme for hvordan de skal håndtere det. Det blir derfor til at ungdom er prisgitt foreldrenes måte å sørge på.
Hun forteller videre at noen familier er åpne og snakker om dødsfall, mens andre unngår å snakke om det som har skjedd. Ungdom må følgelig forholde seg til sorg slik resten av familien bestemmer, uten at dette nødvendigvis fungerer for den unge. Det er derfor viktig å slippe de unge til og vise at du forstår dem.
– Når man lever i sorg er det som livet stopper litt opp og noen ganger trenger man støtte på veien. Det er viktig å poengtere at du ikke er syk hvis du oppsøker hjelp og det er ingenting galt med deg, sier Gjestvang.
Noen opplever å bli fiksert på sorgen og trenger hjelp for å komme seg videre. Andre presser seg selv for hardt den andre veien, ved at man ikke lar seg selv sørge. Ingen av delene er nødvendigvis en god måte å håndtere sorg på.
– Ta på alvor at du er i sorg og la deg selv sørge. Du kan kjenne deg trøtt, ukonsentrert og nedstemt, og bare ha lyst til å sove. Ta innover deg at dette innebærer at du ikke får til alt som før og ikke vær så streng med deg selv. Selv om du aldri får personen du har mistet tilbake og alltid vil bære dødsfallet med deg, kan du fortsatt få et fint liv, sier Gjestvang.
Viktig at foreldre og skolen tar ansvar og stiller opp
Det kan være vanskelig for de rundt å strekke ut en hånd til deg som har mistet noen. Gjestvang forteller at mange ikke vet hvordan de skal hjelpe eller hva de skal si.
– Vi vil så gjerne ta fra den andre sorgen og prøve å finne en løsning, men det klarer vi ikke. For det finnes ingen enkel løsning på sorg. Støtten ligger i å være der, men ikke trenge seg på.
Videre er det også selv viktig å innse at man ikke alltid trenger å mestre alt alene, men at det kan være lurt å hente inn hjelp utenfra.
– Ungdom som isolerer seg over lang tid, som slutter med det de er interessert i eller som forandrer seg veldig, kan ha bruk for profesjonell hjelp. Andre unge tar på seg ansvaret for å trøste foreldrene, og virker så sterke at det er vanskelig å se at også de trenger støtte. Og noen tenker at de må være flinke hvis ikke raser livet deres sammen. Da er det viktig å strekke en hånd ut til dem, sier Gjestvang.
Hun påpeker at foreldre også har et ansvar for å informere skolen og de rundt ungdommen om sorgsituasjonen.
– Det er utrolig viktig at skolen er der og viser forståelse for at sorg kan være utmattende. At nervesystemet vårt blir påvirket av dødsfall og sorg er en realitet. Derfor er det viktig å vise at man bryr seg. Med god støtte er det enklere å komme seg videre.
Slik hjelper du unge i sorg
Alle kulturer har seremonier som markerer overgangen mellom liv og død. Det kan være helende å få være en del av et slikt ritual, å få være med å bestemme sang og musikk, og dele tanker som er viktig å dele. Derfor er det viktig at ungdom også inkluderes i prosessen.
Ritualer gir oss muligheten til å stoppe opp i en hektisk hverdag, og det gir en opplevelse av å stoppe opp i et fellesskap med andre. Det er vanlig å tenke at det er de voksne som skal bestemme hvordan en begravelse blir, men det er viktig å også la de unge få være med og bidra i planleggingen av ritualet. Dette har mye å si for hvordan deres opplevelse av sorgen blir og legger grunnlaget for hvordan man kan gå videre. Ikke alle familier klarer å samarbeide om begravelser, og gravferdskonsulenter spiller en viktig rolle i å gjennomføre en begravelse som oppfattes som verdig og verdifull for alle. Det er viktig å også lytte til de unge og la dem være med på å forme opplevelsen.
Det eksisterer ingen oppskrift på sorg og det finnes ikke et bestemt syn på hva som er riktig eller feil måte å sørge på. Det er derfor viktig å være åpen for at alle sørger på forskjellige måter og at vi kan sørge ulikt selv om vi har mistet samme person.
Både foreldre og skolen må ta ansvar og stille opp for ungdom i sorg. Støtten ligger i å være der, men ikke trenge seg på. Man må tåle å bli avvist og likevel tørre å komme tilbake igjen senere. Alle handler nemlig ikke like rasjonelt når man er preget av sorg. Videre er det også selv viktig å innse at man ikke alltid trenger å mestre alt alene, men at det kan være lurt å hente inn hjelp utenfra.
Dette kan du gjøre:
- La ungdommen ta del i planleggingen av begravelsen og være med på å velge ut minner, musikk og elementer som skal trekkes frem
- Aksepter og legg til rette for at alle sørger på ulike måter
- Strekk ut en hånd til ungdommen og vis at du er der for dem
- Ikke vær redd for å oppsøke profesjonell hjelp, hvis det er behov for det
- Informer skolen og de rundt ungdommen om dødsfallet og sorgsituasjonen
