Tid preget av sorg og fortvilelse
Det er ikke lenger mulig å se, høre eller snakke med han som jeg var så glad i. Fortsatt er det mange tanker jeg gjerne skulle delt. Hverdagslige hendelser jeg vil fortelle om. Nye opplevelser vi skulle hatt. Gamle opplevelser vi skulle mimret over sammen.
At dette ikke lenger er mulig, er veldig vondt. I starten var det nesten ikke til å fatte. Det føltes fryktelig ubarmhjertig og meningsløst, og det var vanskelig å forestille seg at sorgen og fortvilelsen noen gang ville bli annerledes.
Begravelsen
I Jølstad begravelsesbyrå sier vi at “begravelsen er vårt viktigste rituale”. Begravelsen hjalp meg med å sette punktum for et levd liv. Å forberede begravelse innebærer å stoppe opp og tenke tilbake på livet som er avsluttet. For meg var også fremmøtet av slekt og venner med på å gjøre begravelsesdagen til en god start på livet videre.
Merkedagene
Gjennom det første året kommer alle merkedagene. Høytider, fødselsdager – tradisjoner som aldri vil bli de samme uten den kjære som ikke er der lenger. Det er vanskelig og trist. Samtidig vet jeg at nye tradisjoner og relasjoner etter hvert vil bli etablert, kanskje med andre måter å oppleve disse dagene på.
Sorgen er kjærlighetens pris
Jeg vet at forholdet vårt gradvis vil bli endret – dette gjør sorgprosessen med meg. Gradvis vil minnet om ham bli til noe jeg bærer med meg i hjertet mitt. Smerten vil ikke lenger være den samme, selv om det er mye vemod forbundet med minnene.
Man sier gjerne at sorgen er kjærlighetens pris. Hadde jeg ikke opplevd å være glad i noen, ville jeg heller ikke følt sorg. Livet ville vært fattigere uten. Hvis jeg aldri opplevde å være trist, ville jeg heller ikke gledet meg like mye over alt det gode i livet.
