Agnete Sterner lener seg tilbake i stolen. Det er ikke lenge siden hun mistet begge foreldrene sine. Faren døde våren 2018 og moren døde rett før jul i 2019. De var nesten 77 og 78 år. Vi møter Sterner for å snakke om ulike minneseremonier, da hun hadde to helt forskjellige begravelser for faren og moren.
– Vi følte at seremonien for pappa var litt feil. Den var fin, men det passet ikke helt for oss. I mammas begravelse bestemte vi oss derfor for å ha litt humør, sier hun.
Det ble spilt sambarytmer som begge foreldrene hadde likt og Sterner sier at musikken ga stemning av “mamma og pappa i Karibia”.
– I begravelsen fokuserte vi på alle de fine tingene vi hadde opplevd med mamma og pappa, og det ble som en begravelse for dem begge. Det var en feiring av mammas liv.
Sterner forteller at gjestene i begravelsen til moren kanskje hadde forventet en mer sorgfylt seremoni.
– Jeg hadde bestemt meg for å være i godt humør og ha en fin dag. Jeg ville ikke bare sitte og gråte, for det kunne jeg gjøre ellers når behovet kom. Jeg ville være mer sprudlende, slik mamma alltid var.
– Ikke vær redd for å ta andre valg enn det tradisjonelle.
– Det er viktig å velge en seremoni som føles riktig for en selv
Hun forteller at familien var i sjokk da de skulle begrave faren. Begge foreldrene fikk slag på tilnærmet samme tid, og der faren gikk bort, overlevde moren så vidt.
– Vi var i sjokk siden vi ikke hadde forutsett at mamma skulle få slag. Hun var så dårlig at hun nesten ikke kunne komme i begravelsen, og jeg brukte all min energi på å få mamma i begravelsen og passe på henne.
Begravelsen til faren til Sterner endte derfor som en tradisjonell seremoni. Hun forteller at de den gangen brukte en prest, leste religiøse tekster, og senket kisten og kastet jord på den.
– Vi snakket om det i ettertid og alle følte at den seremonien ikke var helt oss. Vi var mer med i mammas begravelse. Det er viktig å velge en seremoni som føles riktig for en selv. Det går an å gjøre ting annerledes, sier hun.
Sterner forteller at de fikk god tilbakemelding fra gjestene i morens begravelse om at det hadde vært en fin seremoni.
– Begravelsen til mamma var mer livlig og lystig, selv om situasjonen var trist. Vi snakket om hele livet hennes og jeg holdt tale i minnesamværet om noen morsomme episoder i tiden etter at hun fikk slag. Jeg anbefaler absolutt en annerledes seremoni.
Tenk utenfor boksen
Sterner filmet moren en uke før hun døde. Hun forteller at moren takket for alt og at hun skjønte at hun skulle dø.
– “Ikke sørg over meg, fortsett å leve livet” sa hun.
Sterner har ennå ikke orket å se på videoen.
– Jeg har ikke satt meg ned for å dykke ordentlig ned i det. Men jeg kjenner litt på alle minnene nå, når jeg må gå gjennom tingene hennes og kaste det vi ikke skal beholde.
Sterner forteller at moren var veldig glad i julen, og at minnestunden ble et stort familieselskap i hennes ånd.
– Jeg håper mamma var over oss og så det.
Hun vektlegger hvor fornøyde de var med morens minneseremoni og hvor verdifullt det var for dem å ha en markering som ikke var lik alle andres.
– Ikke vær redd for å ta andre valg enn det tradisjonelle og ikke vær redd for en lettere stemning. Tenk utenfor boksen.
Slik velger du riktig minneseremoni
Begravelser er en fin anledning til å gi noen en verdig avslutning og kan ses på som en feiring av livet til den som har gått bort. Likevel er det ikke alltid like lett å bestemme seg for hva slags minneseremoni man skal gå for. Her har vi samlet noen tips for å gjøre det lettere for deg.
Hvordan man ønsker at begravelsen til sine kjære skal være avhenger fra person til person og det er ulike seremoniformer en kan velge. Det er fint med alternativer, og gravferdskonsulentene er til for å hjelpe deg med å legge opp seremonien slik du ønsker. Det viktigste er å velge en seremoni som er riktig både for deg og for den avdøde.
Du kan velge mellom religiøse eller mer livssynsåpne seremonier, og velge mellom en prest eller gravferdstaler til å lede begravelsen. Seremonien kan gjerne reflektere livet til den avdøde, og det er rom for både latter og tårer.
- Ha en seremoni med respekt for den dødes religion eller livssyn.
- Har du ansvaret for en seremoni, er det likevel du som bestemmer om den skal være kirkelig, i regi av et annet tros- eller livssynssamfunn, eller om dere vil ha regien selv.
- Du må ikke gjøre det som «vanlig» og det finnes mange måter å sette et personlig preg på seremonien.
- Spør om hvilke muligheter som finnes.
- Gi rom for hele livet. Humor og latter kan passe like godt som sorg, savn og tårer.
