Begravelse i stillhet – en lukket seremoni for de nærmeste

Begravelse i stillhet – en lukket seremoni for de nærmeste

27. august 2019

At en begravelse finner sted i stillhet innebærer at seremonien for den avdøde kun er åpen for invitert familie og venner, og ikke allmenheten. Dette er ofte etter ønske fra avdøde selv, eller at den nærmeste familie av ulike grunner ikke ønsker at sørgehøytiden skal være offentlig. Når en begravelse finner sted i stillhet, blir dødsfallet av praktiske grunner annonsert etter seremonien.

Hva betyr det at en begravelse finner sted i stillhet?

En begravelse som finner sted i stillhet gjennomføres innholdsmessig slik som en åpen seremoni vil være, men med unntak av at den ikke er annonsert og er ment for inviterte. Den får trolig et lavere oppmøte og foregår derfor ofte i et mindre seremonirom. Denne seremoniformen bestemmes ofte på bakgrunn av den avdødes eget ønske, eller etter gravferdsansvarlig og nærmeste families ønske.

 

Hvorfor ønskes det ikke at seremonien skal være åpen for alle?

Ofte erfarer vi at et ønske om at ikke all familie, venner og bekjente får være med på avdødes siste avskjed, handler om avdødes egen beskjedenhet. Det er ofte et ønske om å ikke være til bry for andre, eller en opplevelse av at det ikke er noen igjen som vil komme i seremonien. Kanskje det er tanken på at man ikke har et stort gjenværende nettverk, og man er redd det vil se stusselig ut om det skulle komme så få. En lukket seremoni kan derfor forklare et lavt oppmøte. Dette kan være erfaringer den avdøde har gjort seg selv i andre begravelser tidligere, at stillestunden ble noe varmt og personlig, og det har derfor blitt et personlig ønske.

Det kan også være at den nærmeste familie trenger alenetid i sorgen og at tanken om å være alene med dem man stoler mest på er betryggende og godt. For noen ligger grunnen i at de prinsipielt er imot ritualisering av død, mens for andre ligger det økonomiske bekymringer bak det å ha en åpen seremoni. Det er viktig å være klar over at det er svært individuelt hvordan død oppleves. Noen reagerer lett, mens andre reagerer svært tungt. Årsakene til et ønske om at en begravelse skal finne sted i stillhet kan være mange.

 

Det er viktig å ha den avdødes sosiale liv i tankene

Det er til syvende og sist den ansvarlige for gravferden som avgjør om seremonien skal foregå i stillhet eller åpenhet. Dette er en stor beslutning å ta, for valget kan berøre mange som ikke får uttrykt sin medfølelse. Dette være kontakter som er kjent for familien, men også ukjente. Oftest er det avdøde selv som har uttrykt noe om det, og da er gravferdsansvarlig i utgangspunktet moralsk forpliktet til å følge den avdødes ønske. Selv i gravplasslovens §1 generelle bestemmelser, står det at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Da er det ikke alltid enkelt å bestemme noe annet.

Hva med arbeidskollegaene og vennene, bør ikke de få en anledning til å ta farvel? Bør personlige behov frata alle de som sørger denne ene muligheten? I Norge er det den som blir tilkjent tittelen ansvarlig for gravferden som sitter med denne avgjørelsen. Du kan lese mer om hvem som kan bli gravferdsansvarlig på lovdata.no.

 

Som gravferdsansvarlig er man ansvarlig for beslutningene som blir tatt

Vi vet av erfaring at de beslutningene som gravferdsansvarlig tar på vegne av alle, ikke alltid er enkle å godta for den eller de partene som ikke får ta del i beslutningen. Som gravferdsansvarlig er det derfor viktig å reflektere over konsekvensen av valget før en endelig beslutning blir tatt. Still gjerne spørsmål som: er det noen av de som blir ekskludert som vil kjenne sterkt på å ikke kunne komme? Hva er årsaken til at jeg skal velge å holde seremonien lukket? Er det personlige preferanser, motiver, impuls? Hvem tas det størst hensyn til, og er det riktig for alle?

 

Finnes det alternativer til gravferd i stillhet?

Dersom en ønsker at begravelsen skal finne sted i stillhet, samtidig som det foreligger et ønske om at alle som ønsker skal få ta farvel, er syning eller likvake et godt alternativ. En kan først ha en stille stund sammen med de nærmeste, for så å ha en åpen seremoni senere. Syning kan være godt for alle som trenger å få utløp for sorgen, og/eller for å bli kjent med alle inntrykkene døden utfordrer oss på før selve begravelsesdagen. I tilfeller der det har vært en syning på forhånd av begravelsen, kan også seremonien oppleves enklere å gjennomføre. Hos oss i Jølstad begravelsesbyrå følger syning med som en del av overføringen til seremonistedet i forkant av seremonidagen. Du kan lese mer om syning her.

Det er også anledning for en privat stund den dagen kremasjonsurnen skal settes ned eller spres for vinden.

 

Skal du planlegge en begravelse?

Relaterte artikler