Hvor kommer skyldfølelsen fra?
Skyldfølelse er en følelse som ofte oppstår når vi har mistet noen vi er glad i. Den kan komme som et resultat av tanker om hva vi kunne gjort annerledes, eller hva vi ikke fikk sagt eller gjort før personen gikk bort. Det er viktig å huske at det er normalt å ha en rekke forskjellige følelser i en sorgprosess, og skyld er intet unntak.
Tankene om hva vi ikke fikk sagt eller at vi skulle ønske vi hadde gjort ting annerledes kan føre til selvbebreidelse, der vi kan tenke at dette har en påvirkning som hadde ført til at avdøde kanskje fortsatt hadde vært her i dag. Dette kan spesielt være i tilfeller der dødsfallet var uventet, som ved en ulykke eller selvmord, hvor de etterlatte leter etter forklaringer og betydninger i den siste tidens handlinger og ord.
Les også om åpenhet for forebygging av selvmord her.
Hvilken rolle spiller skyld i sorgen?
Sorg er en livsendrende og kraftig emosjonell erfaring for mange. Mens sorg kan være en følelse i seg selv, er det også en prosess hvor vi forsøker å gi mening til sjokket og traumet som følger med døden til en vi var glade i.
Når vi snakker om sorg, nevner vi gjerne følelser som tristhet, smerte, nummenhet og fortvilelse. Det finnes ingen følelse som hverken er riktig eller feil å ha. Mange av oss opplever en blanding av alle disse. Sorg kan romme så mange følelser, så det er ikke overraskende at skyldfølelse kan trenge seg frem.
Ved et dødsfall er det også naturlig at vi reflekterer over oss selv og hvilken relasjon vi hadde til den avdøde. Vi spør oss selv hva denne personen betydde for oss, hvordan forholdet vårt var, hvilken rolle vi hadde i livet deres, og hvilken rolle de hadde de i vårt.
Mens vi navigerer oss gjennom sorgen, kan derfor spørsmålet om hvilken rolle vi spilte i deres død også tvinge seg frem. Med dette spørsmålet kan det følge grubling og enda flere usikkerheter. Vi kan forsøke å gi mening til tapet, som nå ligger i fortiden. Og når vi tenker på ting som har skjedd, kan vi raskt gå over i å fundere over ting vi føler vi burde, kunne eller ville ha gjort annerledes.
Å være åpen om skyldfølelse etter et dødsfall
Det er viktig å erkjenne at sorg ikke er en enkel eller lineær prosess. Den innebærer et mylder av følelser, refleksjoner og forandringer, og den kan frembringe komplekse og noen ganger motstridende reaksjoner. Like viktig er det derfor å erkjenne skyldfølelsen og prøve å forstå hvordan den påvirker hverdagen vår. Å lage en liste over de følelsene som overvelder oss kan være til god hjelp med å identifisere og akseptere dem. Ved å prøve å sette ord på dem med en nær venn eller et familiemedlem, kan vi begynne prosessen med å komme over skyldfølelsen.
Å prøve å forestille oss hva den avdøde ville ha sagt om at vi gikk rundt med skyldfølelse for deres dødsfall kan også bidra til å minske den. Som oftest ville de nok ikke ha ønsket at deres nærmeste skulle bære på skyld. Ved å skrive ned hvordan vi ser for oss at den avdøde ville ha reagert eller svart kan vi få et nytt perspektiv og hjelp til å bearbeide sorgen og skyldfølelsen.
Å prøve å se fremover
Samtidig må vi akseptere at den vi er glade i faktisk er borte. Dette kan være tøft, men når vi klarer det vil det hjelpe oss med å komme oss videre. Og dersom vi føler at vi har forspilt en sjanse til å si at vi var glade i noen før de døde eller at vi hadde for liten tid med dem, kan det være lurt å tenke fremover og spørre om det har gjort at vi har lært noe som vi kan endre på i fremtiden.
I stedet for å se tilbake og lure på hva vi kunne ha gjort annerledes da, kan vi i stedet spørre oss selv om hva vi kan gjøre nå. Og det aller beste vi kan gjøre mot oss selv er å være tålmodige og gi oss selv tid til å sørge. Det finnes like mange sorgprosesser som det finnes mennesker, og det er viktig at vi tillater oss selv å gå gjennom sorgens ulike faser, i den rekkefølgen som trengs.
