Det kan hjelpe å snakke om døden
Døden er en naturlig del av livet, men likevel er det for mange et tema det er vanskelig å snakke om, og også et tema som er både tabubelagt og skremmende. For mange er det naturlig å snakke om det med sine nærmeste, mens for andre kan det være vanskelig. Det mange lurer på er hva man sier til de som har mistet noen som står dem nær, eller hvordan vi selv kan ta opp temaet med de rundt oss når vi har mistet noen.
Det kan uansett være viktig å snakke åpent om døden og de følelsene vi sitter på rundt temaet. Dette er fordi vi selv ikke skal flykte fra smertene og sorgen vi kjenner rundt det å miste noen, men også å gi de som har mistet noen en mulighet til å snakke om det og dele sine tanker og følelser.
Hvem kan vi som har mistet noen snakke med?
De som står oss nær
Det varierer hvilke relasjoner og personer vi selv har i livet som det kan være fint å snakke med, om det så er familie, venner eller kolleger. Og for de relasjonene som også sto nær den avdøde, kan det være enklere å snakke sammen om det, der man gjerne kan dele gode historier og minner, være gode samtalepartnere for hverandre, og dele sorgen.
Fagpersoner
For noen kan det være enklere å snakke med personer utenfor egen omgangskrets, mens andre kanskje ikke har noen i livet man kan snakke om døden og sorgen med. Da er det fint å kunne snakke med en fagperson. Leger, sykepleiere, psykologer og helsesykepleiere er blant de som er kvalifisert til og godt kjent med å forholde seg til død og sorg, og derfor kan være gode samtalepartnere etter at du har mistet noen.
Ukjente i samme situasjon
For mange kan det også være fint å snakke med noen som er i samme situasjon som en selv. Da kan man blant annet delta i sorggrupper eller andre typer møteplasser der man i en trygg arena kan snakke åpent og dele sorgen med de som er i samme situasjon, men som man ikke nødvendigvis kjenner eller vet hvem er. Sorggrupper.no gir en enkel oversikt over ulike sorggrupper i nærheten av deg.
Å være en støtte for de som har mistet noen
Selv om døden kan være utfordrende å snakke om, spesielt hvis vi selv er i en sårbar situasjon eller hvis vi prøver å trøste noen som har mistet en som står dem nær, kan det likevel være nyttig å åpne opp for samtalen. Dette er både for å forstå våre egne følelser og for å kunne støtte andre som står i sorg. Her er noen tips til hvordan vi kan være en god støtte for personer som ønsker å snakke med oss om døden og sorgen:
- Sørg for å respektere personens følelser rundt døden og lytt aktivt på det de ønsker å si og fortelle
- Det kan være vanskelig å vite hva du skal si, men det viktigste er å være helt ærlig om dine egne følelser og tanker
- La den andre personen bestemme tempoet i samtalen. Om samtalen ikke går rett på sak med én gang, men heller bruker litt tid på å komme dit, er det viktig å la det skje etter den andre personens behov, og ikke tvinge det frem
- Tilby trøst og støtte til den andre personen, for eksempel ved å tilby å lytte, være til stede for dem eller ved å tilby praktisk hjelp.
Les også om hvordan vi kan forklare dødsfall og begravelse for barn.
Døden kan også være fin
Det er ingen fasit på hva som er de rette reaksjonene etter at noen nær deg har gått bort. Det er viktig at du tillater deg å føle det du føler, og har noen fortrolige å lufte disse følelsene med.
Det trenger ikke bare være vondt å snakke om døden. Det kan også være noe fint. Hvordan noen du har mistet påvirket livet ditt. Hvordan det noen ganger er greit å dø. For eksempel for noen som er blitt gammel og kjenner seg klar til å forlate livet, eller for noen som har vært gjennom en lang tid med sykdom og det derfor blir godt å få slippe fri fra smertene.
Å snakke om døden som nærmer seg
Om man selv vet at man snart skal dø, eller har noen nær seg som snart skal dø, kan det for noen være fint å snakke om temaet før den tiden kommer. Dette kan være en viktig del av det å forberede seg på det som skal skje, og håndtere frykt og usikkerhet. Samtidig kan det bidra til å løsne opp i eventuelle ubesvarte spørsmål eller noe som er uoppgjort, og føle at man tar ordentlig farvel og får formidlet viktig ønsker og tanker. Dette er noe som er fint både for den som skal dø og de som blir igjen.