I en krevende tid der man har mistet noen som står en nær møter man mange ord og uttrykk man kanskje ikke har tenkt over før, og kanskje ikke vet hva betyr. Her forklarer vi ord og uttrykk man ofte møter på i forbindelse med dødsfall, begravelse, bisettelse og tiden i etterkant.
Arveoppgjør er prosessen der den avdødes eiendeler og eventuelle gjeld fordeles mellom arvingene. Dette kan skje som privat skifte, der arvingene selv tar ansvar, eller som offentlig skifte administrert av tingretten.
Se mer om arveoppgjør og skifte
Askespredning innebærer at asken etter kremasjon spres i naturen fremfor å gravlegges. I Norge krever dette tillatelse fra statsforvalteren, der asken kan spres over hav, fjell eller andre naturområder i samsvar med gjeldende regler. Ved valg av askespredning vil ikke avdøde ha en fysisk grav.
Se mer om reglene for askespredning
Begravelse er en seremoni der den avdødes kiste senkes ned i jorden og gravlegges på en kirkegård eller gravlund. Begravelse skiller seg fra bisettelse ved at den avdøde begraves direkte, uten etterfølgende kremasjon.
Bisettelse er en avskjedsseremoni der kisten etterpå sendes til kremasjon. Termen brukes gjerne i hverdagstale som synonym til begravelse, men refererer teknisk sett til seremonier med påfølgende kremasjon.
En båredekorasjon, eller kistedekorasjon, er en stor blomsteroppsats som plasseres på kistelokket under seremonien. Den er gjerne gitt av de nærmeste etterlatte og er en av de sentrale dekorasjonene under avskjedsseremonien.
Se eksempler på båredekorasjoner
Et offisielt dokument utstedt av lege som bekrefter at en person er død, med angivelse av dødsdato og -sted. Dødsattesten er nødvendig for å kunne gjennomføre begravelsesprosessen og ordne opp i den avdødes juridiske og økonomiske forhold.
Betegnelse på summen av en avdød persons eiendeler, gjeld og rettigheter. Dødsboet skal gjøres opp etter dødsfallet, enten gjennom privat skifte der arvingene overtar ansvaret, eller gjennom offentlig skifte administrert av tingretten.
Etterlatte er de personene som blir igjen etter at noen har gått bort. Begrepet brukes utelukkende i forbindelse med et dødsfall og omfatter de som har mistet en person de sto nær. Etterlatte bruker gjerne om ektefelle, barn, foreldre og andre nære familiemedlemmer med nær tilknytning til den avdøde.
Fredningstid er den perioden en grav er fredet og ikke kan gjenbrukes etter en gravlegging. I Norge er fredningstiden som regel 20 år, men kan variere noe mellom kommuner. Etter fredningstiden kan graven fornyes eller frigjøres.
Gravferd er en samlebetegnelse for den samlede prosessen rundt å bisette eller begrave en person. Begrepet brukes i norsk lov (gravferdsloven) og dekker alt fra stell av den avdøde, seremonien og selve gravleggingen.
En gravferdskonsulent er en ansatt ved et begravelsesbyrå som hjelper pårørende med å planlegge og gjennomføre gravferden. Gravferdskonsulenten veileder etterlatte gjennom alle praktiske og administrative valg og er en viktig støtte i hele prosessen.
Et kapell er et rom eller en bygning tilknyttet en kirkegård eller gravlund, der gravferdsseremonier holdes. Kapellet er gjerne innredet nøytralt og brukes til både kirkelige og livssynsåpne seremonier.
En kiste er beholderkassen som den avdøde legges i. Kister finnes i ulike materialer, størrelser og utforminger, og velges gjerne ut fra estetiske, miljømessige eller religiøse hensyn. Materialvalg og mål på kister, må følge gravplassforskriftene §29.
Kremasjon, eller likbrenning, er en metode for å behandle den avdødes kropp ved hjelp av høy varme. Asken som gjenstår kan deretter gravlegges, spres i naturen med tillatelse, oppbevares i en urne eller omdannes til minnediamant.
En minnelund er et felles gravsted der asken fra flere avdøde gravlegges i et felles område uten individuelle gravsteder. Etterlatte blir dermed fritatt ansvaret med å stelle en individuell grav, der minnelunden stelles av gravlunden.
En minnestund er samlingen som ofte holdes etter selve gravferdsseremonien, gjerne hjemme hos etterlatte, i et selskapslokale eller på et serveringssted. Her deles minner om den avdøde over mat og drikke.
En nekrolog er en skriftlig omtale av en person som nylig er gått bort. Nekrologen publiseres gjerne i aviser og på nett, og tegner et bilde av den avdødes liv, personlighet og det de etterlater seg.
Obduksjon er en medisinsk undersøkelse av den avdødes kropp for å fastslå dødsårsaken. Obduksjon kan rekvireres av lege når dødsårsaken er uklar, og kan også gjennomføres av politifaglige årsaker dersom det er mistanke om unaturlig død.
Pårørende er personer som står en annen person nær, enten gjennom familie, slektskap eller en nær personlig relasjon, og brukes når personen lever, for eksempel ved sykdom eller sykehusinnleggelse. Pårørende brukes gjerne om ektefelle, samboer, barn, foreldre og søsken.
En seremonileder leder gravferdsseremonien og hjelper familien med å forme en verdig og personlig avskjed. Kirkelige seremonier ledes av prest eller diakon, mens livssynsåpne seremonier ledes av en sivil seremonileder. Ved andre typer livssyn og religioner, er det egne seremoniledere.
Se mer om prest og seremonileder
Et seremonirom er i forbindelse med begravelse et lokale der seremonien kan avholdes. Seremonirom tilbyr en nøytral og verdig ramme for avskjeden, uavhengig av religiøs tilhørighet.
Skifte er den juridiske prosessen der en avdød persons formue fordeles mellom arvingene. Privat skifte gjennomføres av arvingene selv, mens offentlig skifte håndteres av tingretten – typisk der det er uenighet blant arvingene eller usikkerhet rundt boets omfang.
Se mer om arveoppgjør og skifte
Syning er muligheten pårørende gis til å se den avdøde en siste gang. Syningen foregår der avdøde ligger, før seremonien. Det kan være hjemme, sykehjemmet, sykehuset, kapellet eller hos begravelsesbyrået. For mange er dette en viktig del av avskjeden og en hjelp i sorgen.
Et testament er et juridisk dokument der en person har nedtegnet sine ønsker for fordeling av eiendeler etter sin død. For å være gyldig i Norge må testamentet oppfylle bestemte formkrav og være skrevet mens testator var ved full sans og samling.
Se mer om hvordan skrive testament
En urne er beholderen asken etter kremasjon legges i. Urner kommer i en rekke ulike materialer og utforminger, men må tilfredsstille satte krav til hvordan en urne skal være utformet. Asken kan enten gravlegges i urnen i en urnegrav, spres under godkjente forhold via askespredning, eller gjøres om til en minnediamant.
Urnenedsettelse er seremonien der urnen med asken gravlegges. Denne kan holdes på et annet tidspunkt enn bisettelsesseremonien, og kan enten gjennomføres som en liten privat seremoni eller samle et større følge.
